Splint & Co av Franquin – restaurert nyutgivelse

[Carsten Søndergaard]

Når det gjelder Asterix, synes jeg faktisk det kunne gitt mening om Albert René etter hvert lanserte en "Asterix Retro"-serie, der poenget er (som med Tintin) at hvert album gjenutgis slik det så ut opprinnelig. Da tenker jeg på fargeleggingen, figurgalleri- og karttegningene i starten, baksidetegningene, osv. De reviderte utgavene er fine, men det er mye historie som har gått tapt i dem. Albert René insisterer for eksempel på å endre og homogenisere fargene til og med i album fra 90-tallet.

Men hvad skulle formålet være? Dem, der måtte insistere på at foretrække de oprindelige udgaver er vel netop dem, der allerede har dem i forvejen. Så hvem skulle købe en sådan udgave af Asterix? Der er jo ikke som med Tintin ændret på selve historierne i årenes løb.

Og hvordan skulle man forholde sig med oversatte udgaver, skulle man virkelig genetablere den ultragrimme satstypografi i de oprindelige danske (og formodentlig også norske) udgaver, bare for at kunne kalde det en faksimile?

En serie som Asterix rækker så langt ud over det etablerede fan-, samler- og retrotegneseriemiljø, som går op i den slags historiske finurligheder, så det i den store sammenhæng vil det være et meget lille mindretal, der vil foretrække noget, der umiskendeligt vil se gammeldags og forældet ud, frem for en moderne og finkalibreret version, der ser helt perfekt ud, og som er det.

[Mesterius]

Når det gjelder Asterix, synes jeg faktisk det kunne gitt mening om Albert René etter hvert lanserte en "Asterix Retro"-serie, der poenget er (som med Tintin) at hvert album gjenutgis slik det så ut opprinnelig. Da tenker jeg på fargeleggingen, figurgalleri- og karttegningene i starten, baksidetegningene, osv. De reviderte utgavene er fine, men det er mye historie som har gått tapt i dem. Albert René insisterer for eksempel på å endre og homogenisere fargene til og med i album fra 90-tallet.

Men hvad skulle formålet være? Dem, der måtte insistere på at foretrække de oprindelige udgaver er vel netop dem, der allerede har dem i forvejen. Så hvem skulle købe en sådan udgave af Asterix? Der er jo ikke som med Tintin ændret på selve historierne i årenes løb.

Nei, men det er likevel gjort mer enn nok detaljendringer av andre elementer enn historiene til at en retroutgave av de opprinnelige (franske, ikke danske) albumene kunne ha grunn til å eksistere. Forsidetegningene til flere av albumene er bare én av disse faktorene. En annen er det berømte figurgalleriet, som eksisterer i tre forskjellig tegnede versjoner (oppdatert etter hvert som figurene skiftet utseende). Bare en av disse galleritegningene - den nyeste fra starten av 80-tallet - er i bruk i de nåværende album, og enda i en digitalt retusjet versjon. Alt skal jo poleres og homogeniseres i dag.

For ikke å nevne at revideringene av albumene fortsetter også i skrivende stund; med meldingen om at de røde leppene på fargede figurer fra nå av vil omfargelegges i nye utgaver. Ikke at jeg ikke forstår grunnene til dette. Men nettopp fordi det de siste 15-20 år har vært gjort flere og flere endringer på presentasjonen av Asterix-albumene, vil en utgave som tilgjengeliggjør dem i sin opprinnelige form være interessant.

Og hvordan skulle man forholde sig med oversatte udgaver, skulle man virkelig genetablere den ultragrimme satstypografi i de oprindelige danske (og formodentlig også norske) udgaver, bare for at kunne kalde det en faksimile?

Nei, selvsagt ikke. Hva fikk deg til å tenke det? Jeg snakket jo om retroutgaver i stil med retroversjonene av Tintin. De danske utgaver av dem går ikke inn for å gjenskape de gamle danske albumenes skrifttyper. Intensjonen er snarere å presentere en utgave i beste mulige kvalitet, men så nær de opprinnelige franske versjoner av albumene som mulig.

En serie som Asterix rækker så langt ud over det etablerede fan-, samler- og retrotegneseriemiljø, som går op i den slags historiske finurligheder, så det i den store sammenhæng vil det være et meget lille mindretal, der vil foretrække noget, der umiskendeligt vil se gammeldags og forældet ud, frem for en moderne og finkalibreret version, der ser helt perfekt ud, og som er det.

De fleste av disse utgaver vil ikke se særskilt gammeldagse og foreldede ut, ikke mer enn dagens standardutgaver av Tintin-albumene. Beskrivelsen "gammeldags og foreldet" passer i realiteten best på de første ca. seks album, der fargene ofte var svært tilfeldig valgt. Men i de etterfølgende album er fargene både vakre og gjennomførte. De skiller seg først og fremst fra de moderne utgaver fordi Albert René har valgt å fargelegge på nytt digitalt, og samtidig homogenisere og ensrette fargestilen i samtlige album. Noe som - hvis man studerer de originale fargene - slett ikke var meningen da albumene opprinnelig ble fargelagt. Dette er også snakk om kreative intensjoner, som til en grad er visket ut i den moderne utgave av serien.

Og ja, selvsagt rekker Asterix' popularitet langt ut over samlermiljø og "retrotegneseriemiljø". Men det er også nettopp fordi serien er så enormt anerkjent og populær det kan være historisk interessant å preservere og gjenutgi den i sin originale form.

[Carsten Søndergaard]

det er likevel gjort mer enn nok detaljendringer av andre elementer enn historiene til at en retroutgave av de opprinnelige (franske, ikke danske) albumene kunne ha grunn til å eksistere. Forsidetegningene til flere av albumene er bare én av disse faktorene.

Men det kan da også tænkes, at der kommer en sådan kollektion på fransk. Der er ikke tale om revisionisme i den forstand, at de oprindelige udgaver ikke må vises. For eksempel er Klaopatra-albummet nu kommet i en fin og stor samlerudgave som det så ud oprindeligt. Det kan vel tænkes, at der kommer flere (på fransk).
https://www.asterix.com/la-collection/l ... n-de-luxe/

For ikke å nevne at revideringene av albumene fortsetter også i skrivende stund; med meldingen om at de røde leppene på fargede figurer fra nå av vil omfargelegges i nye utgaver. Ikke at jeg ikke forstår grunnene til dette. Men nettopp fordi det de siste 15-20 år har vært gjort flere og flere endringer på presentasjonen av Asterix-albumene, vil en utgave som tilgjengeliggjør dem i sin opprinnelige form være interessant.

Men det er jo alligevel få ændringer i sammenligning med Tintin. En anden forskel er, at det ikke rigtig - som med Tintin - giver mening at lave to forskellige udgaver på forskellige typer papir, for Asterix-album har set ens ud altid; helt straight album på hvidt offsetpapir i helt almindelig hardcoverindbinding (på fransk; på andre sprog også i softcover). Sammenlagt vil forskellene på en "retro-" og en "standardudgave" simpelthen være for små til at berettige eksistensen af to sideløbende komplette kollektioner med næsten 40 album i hver.

Og jeg forstår ikke, at du ikke forstår grundene til ændringen af læbernes farver! På mig virker det logisk, hvis albummene skal finde et yngre publikum i dag, at nedtone denne forældede tradition, og det fratager ikke historierne noget som helst. Uderzo havde næppe ladet læberne være knaldrøde, hvis han havde lavet dem i dag. Efter min mening ser det meget mere rigtigt ud, at de nu får brunlige toner. Og selve tegningerne røres der ikke ved, det er en fast beslutning, så læberne bliver altså ikke fx gjort mindre på afrikanerne.

De fleste av disse utgaver vil ikke se særskilt gammeldagse og foreldede ut, ikke mer enn dagens standardutgaver av Tintin-albumene. Beskrivelsen "gammeldags og foreldet" passer i realiteten best på de første ca. seks album, der fargene ofte var svært tilfeldig valgt.

Det er rigtigt nok alt sammen. Men genfarvelægningen af de første album blev jo sat i gang med Uderzos velsignelse. Han har endda talrige gange sagt, at han i mange år seriøst overvejede simpelthen at gentegne de tidlige album, men at han aldrig fik tid til det. HVIS han havde gjort det, kunne det nok give mening at have to parallelle kollektioner.

[Mesterius]

Og jeg forstår ikke, at du ikke forstår grundene til ændringen af læbernes farver! På mig virker det logisk, hvis albummene skal finde et yngre publikum i dag, at nedtone denne forældede tradition, og det fratager ikke historierne noget som helst. Uderzo havde næppe ladet læberne være knaldrøde, hvis han havde lavet dem i dag. Efter min mening ser det meget mere rigtigt ud, at de nu får brunlige toner. Og selve tegningerne røres der ikke ved, det er en fast beslutning, så læberne bliver altså ikke fx gjort mindre på afrikanerne.

Carsten, nå må du lese det jeg skriver. Jeg skrev: "Ikke at jeg ikke forstår grunnene til dette." Muligens gjør den norske sjargongen setningen vanskelig å forstå for danske lesere, men på engelsk blir det altså: "Not that I don't understand the reasons for this."

Men helt på siden av at jeg forstår det, så inngår jo blackface-tegningene i Asterix i en eldre karikaturtradisjon. Det at leppene er så overdrevent store, henger nettopp sammen med at Uderzo tegnet dem i denne tradisjonen og med henblikk på fargeleggingen de hadde opprinnelig. Så du mister unektelig historie og kontekst ved å forandre fargeleggingen, men la selve tegningene være urørte.

Men det er jo også i mine øyne forståelig at det skjer. Og selvsagt ble forandringen utløst av at man nå prøver å lansere Asterix-albumene i USA. Det er heller ikke overraskende.

[Carsten Søndergaard]

Carsten, nå må du lese det jeg skriver. Jeg skrev: "Ikke at jeg ikke forstår grunnene til dette." Muligens gjør den norske sjargongen setningen vanskelig å forstå for danske lesere, men på engelsk blir det altså: "Not that I don't understand the reasons for this."

Ahh, SORRY!! Jeg fejllæste det fuldstændig og undrede mig også noget!

Men helt på siden av at jeg forstår det, så inngår jo blackface-tegningene i Asterix i en eldre karikaturtradisjon. Det at leppene er så overdrevent store, henger nettopp sammen med at Uderzo tegnet dem i denne tradisjonen og med henblikk på fargeleggingen de hadde opprinnelig. Så du mister unektelig historie og kontekst ved å forandre fargeleggingen, men la selve tegningene være urørte.

Men det er jo også i mine øyne forståelig at det skjer. Og selvsagt ble forandringen utløst av at man nå prøver å lansere Asterix-albumene i USA. Det er heller ikke overraskende.

Jo, det kan man sige, det er en "halv" løsning på et potentielt problem. Jeg TROR (uden at jeg egentlig ved det), at Uderzo har indskrevet i sit testamente, at ingen må ændre i hans tegninger. Men at farvelægningen gerne må ændres, for det har han jo selv været med til. Og ja, det blev udløst af, at Papercutz ville gøre en seriøs indsats for at udgive hele Asterix-serien i USA. I den anledning overtog Cobolt også den disclaimer, Papercutz har indført i de nye amerikanske udgaver om, at "tegningerne er lavet i en anden tid, og at forlaget respekterer tegnerens oprindelige valg". Der omtales netop ikke farvelægningen, men det er relevant nok alligevel.

[Mesterius]

Carsten, nå må du lese det jeg skriver. Jeg skrev: "Ikke at jeg ikke forstår grunnene til dette." Muligens gjør den norske sjargongen setningen vanskelig å forstå for danske lesere, men på engelsk blir det altså: "Not that I don't understand the reasons for this."

Ahh, SORRY!! Jeg fejllæste det fuldstændig og undrede mig også noget!

Ja, jeg skjønte det.

Men helt på siden av at jeg forstår det, så inngår jo blackface-tegningene i Asterix i en eldre karikaturtradisjon. Det at leppene er så overdrevent store, henger nettopp sammen med at Uderzo tegnet dem i denne tradisjonen og med henblikk på fargeleggingen de hadde opprinnelig. Så du mister unektelig historie og kontekst ved å forandre fargeleggingen, men la selve tegningene være urørte.

Men det er jo også i mine øyne forståelig at det skjer. Og selvsagt ble forandringen utløst av at man nå prøver å lansere Asterix-albumene i USA. Det er heller ikke overraskende.

Jo, det kan man sige, det er en "halv" løsning på et potentielt problem. Jeg TROR (uden at jeg egentlig ved det), at Uderzo har indskrevet i sit testamente, at ingen må ændre i hans tegninger. Men at farvelægningen gerne må ændres, for det har han jo selv været med til. Og ja, det blev udløst af, at Papercutz ville gøre en seriøs indsats for at udgive hele Asterix-serien i USA. I den anledning overtog Cobolt også den disclaimer, Papercutz har indført i de nye amerikanske udgaver om, at "tegningerne er lavet i en anden tid, og at forlaget respekterer tegnerens oprindelige valg". Der omtales netop ikke farvelægningen, men det er relevant nok alligevel.

Det sier kanskje også litt at den opprinnelige fargeleggingen ikke nevnes. Noen problemer skal man ikke snakke for høyt om.

Dette er nok et mer ekstremt eksempel, men jeg kommer til å tenke på da ordet "holocaust" i en Carl Barks-serie nylig ble skiftet ut med et annet i et av Fantagraphics-bindene, etter ordre fra Disney. I kolofonen skrev man: "Some dialogue in this edition has been updated." Men uten å spesifisere hvilken dialog det gjaldt.

[Mesterius]

det er likevel gjort mer enn nok detaljendringer av andre elementer enn historiene til at en retroutgave av de opprinnelige (franske, ikke danske) albumene kunne ha grunn til å eksistere. Forsidetegningene til flere av albumene er bare én av disse faktorene.

Men det kan da også tænkes, at der kommer en sådan kollektion på fransk. Der er ikke tale om revisionisme i den forstand, at de oprindelige udgaver ikke må vises.

Neida, men det blir jo likevel resultatet når alle land som oversetter Asterix kun utgir én versjon av albumene: nemlig den nyeste revidering.

For eksempel er Klaopatra-albummet nu kommet i en fin og stor samlerudgave som det så ud oprindeligt. Det kan vel tænkes, at der kommer flere (på fransk).
https://www.asterix.com/la-collection/l ... n-de-luxe/

Helt som seg hør og bør, ikke minst fordi forsiden til den originale utgaven av "Asterix og Kleopatra" faktisk gir mening. Det gjør ikke den moderne versjonen av samme forside.

Men jeg lurte litt på om en slik førsteversjonsreutgivelse allerede kunne finnes på fransk, så det er jo interessant at det har skjedd med i hvert fall ett album. Men jeg antar at for de fleste albumenes vedkommende, er kun de moderne versjoner i trykk i dag.

For ikke å nevne at revideringene av albumene fortsetter også i skrivende stund; med meldingen om at de røde leppene på fargede figurer fra nå av vil omfargelegges i nye utgaver. Ikke at jeg ikke forstår grunnene til dette. Men nettopp fordi det de siste 15-20 år har vært gjort flere og flere endringer på presentasjonen av Asterix-albumene, vil en utgave som tilgjengeliggjør dem i sin opprinnelige form være interessant.

Men det er jo alligevel få ændringer i sammenligning med Tintin. En anden forskel er, at det ikke rigtig - som med Tintin - giver mening at lave to forskellige udgaver på forskellige typer papir, for Asterix-album har set ens ud altid; helt straight album på hvidt offsetpapir i helt almindelig hardcoverindbinding (på fransk; på andre sprog også i softcover). Sammenlagt vil forskellene på en "retro-" og en "standardudgave" simpelthen være for små til at berettige eksistensen af to sideløbende komplette kollektioner med næsten 40 album i hver.

Jeg er ikke sikker på om det du sier om papirtyper nødvendigvis stemmer. F. eks. mener jeg at den franske hardcoverutgaven jeg har av album 17, utgitt av Dargaud i 1990, har en litt annen papirtype enn dagens utgaver. Muligens en anelse blankere også. Men det skal jeg ikke si sikkert før jeg har tilgang til albumet igjen fysisk.

Men jeg vet i hvert fall at de skandinaviske albumutgaver av Asterix fra 70-tallet og det tidlige 80-tallet hadde merkbart blankere papir enn dagens utgaver. (Dog heldigvis ikke så blankt som i de moderne Tintin-utgaver.) Disse utgavene ble samtrykket hos legendariske Proost i Belgia, og det særegne papiret i dem slår meg i dag som "Asterix" litt på samme måte som det matte papiret i Castermans Tintin-album før 1997 slår meg som "Tintin". Jeg vet dog ikke om dette halvblanke papiret er representativt for de franske utgavene fra samme tid.

De fleste av disse utgaver vil ikke se særskilt gammeldagse og foreldede ut, ikke mer enn dagens standardutgaver av Tintin-albumene. Beskrivelsen "gammeldags og foreldet" passer i realiteten best på de første ca. seks album, der fargene ofte var svært tilfeldig valgt.

Det er rigtigt nok alt sammen. Men genfarvelægningen af de første album blev jo sat i gang med Uderzos velsignelse. Han har endda talrige gange sagt, at han i mange år seriøst overvejede simpelthen at gentegne de tidlige album, men at han aldrig fik tid til det. HVIS han havde gjort det, kunne det nok give mening at have to parallelle kollektioner.

Ja, jeg husker at de første seks albumene hadde nye farger allerede i Egmonts bokserie fra 2001 (før man skiftet ut trykkelementene til tegningene). Det var noe av grunnen til at jeg begynte å kjøpe bøkene, så slike forandringer kan selvsagt også være forlokkende. Men like fullt synes jeg at også disse albumene, med sine mer primitive farger, kan være interessante å ha tilgjengelige i sin originale form. For det var jo akkurat disse fargene album 1-6 ble presentert med i utallige reutgivelser og nyopplag helt frem til 2000-tallet. De har en kulturell historie på en annen måte enn f. eks. fargeleggingen i gamle amerikanske seriehefter.

[Carsten Søndergaard]

Dette er nok et mer ekstremt eksempel, men jeg kommer til å tenke på da ordet "holocaust" i en Carl Barks-serie nylig ble skiftet ut med et annet i et av Fantagraphics-bindene, etter ordre fra Disney. I kolofonen skrev man: "Some dialogue in this edition has been updated." Men uten å spesifisere hvilken dialog det gjaldt.

Ja, det er et mere ekstremt eksempel, men da også mere interessant. Ved du hvad den oprindelige tekst var og hvad den reviderede tekst er? Og måske hvordan den har stået på norsk eller dansk?

Sikkert en eller anden policy fra en eller anden højt betalt überadvokat i Disneykoncernens juridiske afdeling, som giver sære følgevirkninger ude i samfundet. Som her i Fantagraphics' udgivelser, der uden tvivl udelukkende henvender sig til meget voksne mennesker, som nok kan forholde sig til ordet "holocaust". Selv om man aldrig ved med sikkerhed i USA. Det kan være gustne lobbyloger, der gør deres indflydelse gældende.

Tråden er uden tvivl mange led kortere hos Albert René, hvor det jo i praksis er Goscinnys og Uderzos døtre, der bestemmer.

[Mesterius]

For eksempel er Klaopatra-albummet nu kommet i en fin og stor samlerudgave som det så ud oprindeligt. Det kan vel tænkes, at der kommer flere (på fransk).
https://www.asterix.com/la-collection/l ... n-de-luxe/

Helt som seg hør og bør, ikke minst fordi forsiden til den originale utgaven av "Asterix og Kleopatra" faktisk gir mening. Det gjør ikke den moderne versjonen av samme forside.

Jeg må dessverre rette litt på det du sier om den nye Luxe-utgaven av Asterix og Kleopatra. Den inneholder nemlig ikke den originale fargeversjonen fra 60-tallet likevel, men den moderne nykolorering. Som vi kan se på Bedetheque: https://www.bedetheque.com/BD-Asterix-a ... 19727.html Fargeleggingen er helt den samme som i de nye standardutgaver. Det samme gjelder alle de klassiske albumene utgitt i Luxe-serien.

I tillegg inneholder "Luke"-utgavene altså 30 siders bakgrunnsstoff, samt de originale svart-hvitt-plansjene slik Uderzo tegnet dem. Men det er ikke dét jeg etterlyser i "retroutgavene" jeg snakker om. De originale fargeversjonene av samtlige eldre album er nok stadig ute av trykk.

[Mesterius]

Dette er nok et mer ekstremt eksempel, men jeg kommer til å tenke på da ordet "holocaust" i en Carl Barks-serie nylig ble skiftet ut med et annet i et av Fantagraphics-bindene, etter ordre fra Disney. I kolofonen skrev man: "Some dialogue in this edition has been updated." Men uten å spesifisere hvilken dialog det gjaldt.

Ja, det er et mere ekstremt eksempel, men da også mere interessant. Ved du hvad den oprindelige tekst var og hvad den reviderede tekst er? Og måske hvordan den har stået på norsk eller dansk?

Mer ekstremt, men grunnleggende det samme som med Asterix: de nye utgavene nevner at tegningene er beholdt som de var, men ikke at farger har blitt endret for å unngå sensitiv problematikk. Lesere som kjøper de reviderte utgavene skal med andre ord ikke vite at disse fargene opprinnelig var annerledes.

Når det gjelder Barks, ble ordet "holocaust" benyttet i en serie i 1959 som et synonym for brann. Du kan lese om det her.



Disney-konsernet fant ordet problematisk da serien skulle gjenutgis i Volum 21 av Fantagraphics' bokserie i 2019, så det ble omskrevet til det ufarlige "conflagration". Kanskje ikke uforståelig, da "holocaust" i dag har langt mer entydige konnotasjoner. Likevel hadde ordet aldri blitt forandret i noe tidligere opptrykk, og en av intensjonene med Fantagraphics' bøker var jo å trykke seriene usensurert. Men Disney de siste få årene har vært mer opptatt av imaget sitt utad - for eksempel på sosiale medier - enn noensinne før.

Enda verre ble det likevel med Volum 23, der sensorene som godkjenner Disney-bøker tok helt av. Dette volumet fikk en absurd lang rekke endringer som ga langt mindre mening enn "holocaust". Heldigvis virker det som sensorene roet seg igjen etter dette, det har ikke vært rapportert forandringer i de nyeste bøkene.

[Carsten Søndergaard]

Når det gjelder Barks, ble ordet "holocaust" benyttet i en serie i 1959 som et synonym for brann. Du kan lese om det her.



Disney-konsernet fant ordet problematisk da serien skulle gjenutgis i Volum 21 av Fantagraphics' bokserie i 2019, så det ble omskrevet til det ufarlige "conflagration". Kanskje ikke uforståelig, da "holocaust" i dag har langt mer entydige konnotasjoner. Likevel hadde ordet aldri blitt forandret i noe tidligere opptrykk, og en av intensjonene med Fantagraphics' bøker var jo å trykke seriene usensurert. Men Disney de siste få årene har vært mer opptatt av imaget sitt utad - for eksempel på sosiale medier - enn noensinne før.

Enda verre ble det likevel med Volum 23, der sensorene som godkjenner Disney-bøker tok helt av. Dette volumet fikk en absurd lang rekke endringer som ga langt mindre mening enn "holocaust". Heldigvis virker det som sensorene roet seg igjen etter dette, det har ikke vært rapportert forandringer i de nyeste bøkene.

Interessant, tak for disse oplysninger og indblik i ændringerne og Disneys handlinger!

Mer ekstremt, men grunnleggende det samme som med Asterix: de nye utgavene nevner at tegningene er beholdt som de var, men ikke at farger har blitt endret for å unngå sensitiv problematikk. Lesere som kjøper de reviderte utgavene skal med andre ord ikke vite at disse fargene opprinnelig var annerledes.

Det kan være sandt nok, men sagen er jo, at der ikke findes nogen gunstig strategi, uanset hvilket standpunkt man indtager. Ændrer man intet, vil der være et tiltagende højtråbende kobbel med parolen HVORFOR FANDEN HAR AFRIKANERNE SÅ STORE OG KNALDRØDE LÆBER! SKODFORLAG! Og ændrer man noget, vil der være et andet højtråbende kobbel med parolen HVAD FANDEN, DE HAR ÆNDRET LÆBERNE! DE SKAL VÆRE KÆMPESTORE OG KNALDRØDE SOM DE ALTID HAR VÆRET!

Bortset fra det er der faktisk et kapitel om ændringerne i farvelægningen i det redaktionelle materiale i Den store Asterix 8. Så det er ikke nogen hemmelighed, at der er foretaget en vis revision særligt af de første album. Artiklen nævner dog ikke specifikt afrikanerne læber, men den ændring er heller ikke gennemført i alle Cobolts udgivelser endnu.