Ja, kommentaren er jo stadig like aktuell.
Carsten har mange kloke betraktninger som jeg slutter meg helhjertet til. Det jeg igjen vil tillegge, og som jeg mener gjør reaksjonen din så hysterisk og historieløs, er at denne praksisen på ingen måte er ny. Det var allerede fra slutten av 1950-tallet at Stratemeyer-syndikatet begynte å skrive om de originale Nancy Drew-bøkene for å oppdatere dem og tilpasse dem datidens idealer—bl.a. ved å nedtone rasisme (dvs. fjerne ikke-hvite figurer), men også i konservativ retning ved å gjøre Nancy mindre rebelsk, mer "snill pike"—uten å konsultere de opprinnelige forfatterne gjemt bak pseudonymet Carolyn Keene. Og for Disney har det jo vært standardrutine for alle deres adapsjoner, fra Snøhvit og Pinocchio til Den lille havfrue, i den grad at det har blitt et verb: disneyfisering (disneyfication).
Det er ren kommersialisme og kapitalisme vi har å takke for det, ikke såkalt "wokeisme." Og vi kan gjerne mislike praksisen, men den fører neppe til litteraturens, langt mindre den vestlige sivilisasjons, undergang.